Forfatter: Ina Roll Spinnangr og Andreas Wahl Blomkvist

Foreningen Tryggere Ruspolitikk har for tiden en opplysningskampanje om risiko ved bruk av lovlige og ulovlige rusmidler. Vi mener at ærlig og nyansert informasjon er viktig i arbeidet for å forebygge skader og dødsfall.

Kampanjen føyer seg inn i utviklingen vi lenge har sett på rusfeltet, der man har beveget seg bort fra nullvisjon og skrekkpropaganda, og i retning av skadereduksjon og opplysningsarbeid. Vi er derfor overrasket over kritikken fra Actis og enkelte politikere, som mener at kampanjen ufarliggjør rusmiddelbruk. Vi sier slett ikke at rusmiddelbruk er ufarlig; budskapet er at det er fare for å dø, men at kunnskap kan redde liv.

Vår tilnærming skiller seg ikke nevneverdig fra hvordan myndighetene gir skadeforebyggende informasjon om alkohol. Rustelefonen skriver at man heller bør drikke øl eller vin enn brennevin, og Vinmonopolet ber oss drikke vann mellom hver alkoholenhet. Norsk helseinformatikk gir til og med råd om hvordan deres promillekalkulator kan brukes til å holde en jevn alkoholpromille. Denne informasjonen blir neppe oppfattet som oppfordring til å drikke alkohol.

At noen rusmidler er ulovlige, tilsier ikke en annen tilnærming. Vi informerer i dag også om risikoreduksjon ved åpenbart uønskede aktiviteter, for eksempel sex blant barn. I skolen gis informasjon om sikrere sex, og det gis gratis prevensjon til unge langt under seksuell lavalder. Dette er ikke fordi vi ønsker at de skal ha sex, men fordi forskning viser at det blir flere tilfeller av uønsket tenåringsgraviditet og seksuelt overførbare infeksjoner hvis vi ikke gjør det.

Om noe, er risikoreduserende informasjon enda viktigere for ulovlige rusmidler – siden de ofte byr på flere faremomenter. De omsettes gjerne med varierende styrke, hvilket kan føre til overdoser, og kan inneholde helt andre stoffer enn brukeren tror. Folks kunnskap og tilgang til informasjon er dessuten langt dårligere for ulovlige rusmidler enn for alkohol, og mange kjenner ikke til grunnleggende farer – som for eksempel at GHB blir langt dødeligere hvis det kombineres med alkohol. Det er derfor et uttalt mål i Regjeringens nye overdosestrategi å få folk til å ruse seg på tryggere måter.

Siden Rusopplysningen ble lansert i 2017, har nesten 200 000 besøkende vært innom nettsiden. Bare i september i år – før plakatkampanjen i Oslo sentrum – hadde den over 20 000 besøkende. At nesten all denne trafikken kom fra Google-søk, viser ikke bare at etterspørselen etter informasjon er stor, men at folk risikerer å havne på en rekke utenlandske nettsider av høyst varierende kvalitet.

Rusopplysningens artikler er skrevet i samråd med leger og andre fagfolk, og nettsiden brukes i dag som ressurs av alt fra brukere og pårørende til personer som jobber med rusrelaterte problemstillinger. Disse forteller oss at de har stor nytte av informasjonen. Mange har dessuten fortalt at nettsiden har gjort dem mer kritiske til et rusmiddel.

Å gi folk informasjon om hva de bør gjøre hvis de velger å bruke et rusmiddel, er ikke å oppfordre til rusmiddelbruk. Det må være rom for å informere om hvordan de verste konsekvensene kan unngås – fremfor å fortsette å forsøke å skremme folk til å tro at dette ikke er mulig. Vi har prøvd det siste i 50 år nå, og vi vet at det ikke fungerer.