Ungdommen i dag blir bombardert med normaliserende og til dels romantiserende russcener i både filmer, serier og musikk. Ruskulturen er i endring, og ungdommen er med på denne endringen enten vi voksne vil det eller ikke.

Samtidig lever norsk ungdom i et samfunn der konsekvensene for bruk av ulovlige rusmidler er dramatiske. I tillegg til risikoen de utsetter seg selv for ved å bruke rusmidler, risikerer de prikk på rullebladet, politiet som dukker opp hjemme eller på skolen, tvungne urinprøver, utestengelse fra skole og utsettelse på førerkortet dersom noen finner ut at de har brukt eller bruker et ulovlig rusmiddel.

Dette fører til at ungdommen ikke har noe annet valg enn å tie om bruk av rusmidler. Konsekvensen for ungdommen er at de ikke har noen å snakke med annet enn vennene de eventuelt ruser seg med.

Vi som skriver dette, har jobbet lenge med ungdom som i varierende grad bruker rusmidler. Vi har over mange år opparbeidet oss erfaring med hvordan man kan møte og snakke med ungdom om rusmiddelbruk, uten å gå til drastiske integritetskrenkende grep som øker sannsynligheten for at vi skyver ungdommen vekk fra oss selv og samfunnet. Vår erfaring er at man kommer vel så langt med en god relasjon og en dialog preget av gjensidig respekt.

Her kommer ti råd til deg som ønsker å skape en trygg og åpen dialog med ungdom om rus:

Les deg opp:

Mange av ungdommene vi har snakket med, har god kjennskap til fakta om de ulike rusmidlene. De følger med på forskningen, de ser på Netflix-dokumentarer, de ser på YouTube og de googler. For at vi voksne skal kunne fremstå som trygge og troverdige nok til å komme i dialog med ungdom rundt rusbruk, er det helt nødvendig at vi leser oss opp til ungdommens kunnskapsnivå.

Et bra sted å begynne er nettsiden www.rusopplysningen.no som har som mål å forebygge skade ved å gi forskningsbasert kunnskap om rusmidlenes virkning og risiko, samt risikoreduserende forholdsregler.

Lytt med begge ørene:

Å lytte med begge ørene betyr egentlig at det er lurt å lytte mer enn man selv snakker. I stedet for at vi blir opptatt av hva vi selv skal si, kan det være lurt å være oppmerksom på hva personen vi snakker med faktisk sier. Kjenn etter hva det som blir sagt gjør med deg. Er det noe du blir nysgjerrig på? Spør om det. Skaper det som blir sagt følelser i deg? Si det: “Når du sier det, kjenner jeg at jeg blir trist og jeg skjønner at det må ha vært vondt for deg”, eller: “Når du sier det, kjenner jeg at jeg blir glad på dine vegne, det høres ut som en fin opplevelse”. Får du ikke noen spesiell følelse av det som blir sagt, kan du for eksempel komme med en kort oppsummering av det vedkommende sier: “Det er mye prøver på skolen ja…”, “du gleder deg til sommerferien ja…”. Det vil drive samtalen framover.

Klarer du det, og du i tillegg lykkes med å koble på empatien, vil du ha stor sannsynlighet for at vedkommende du snakker med, opplever det som nyttig og godt å snakke med deg. Det å snakke med noen som virkelig lytter, kan oppleves helbredende i seg selv. Å snakke med noen som bare ønsker å fremme sine egne synspunkter og sin egen agenda, kan være drepen for enhver dialog.

Dette kan være spesielt utfordrende for voksne som ønsker å komme i dialog med ungdom de er bekymret for, nettopp fordi bekymringen og frykten tar så stor plass at det blir vanskelig å ha “rommet” som kreves for å lytte.

Jobb med å tåle dine egne følelser i møte med ungdommen:

Det er ikke lett å få til en konstruktiv dialog dersom man er full av følelser. Har du sett noe eller hørt noe som gjør at følelsene river og sliter i deg kan det være lurt å gå seg en tur mens du får sortert. Eventuelt kan du sove på det, slik at de sterkeste følelsene får lagt seg. Det er mye enklere å få til en god samtale når en selv ikke er full av følelser. Forsøk å snakke om deg selv når du skal dele bekymringene dine. Ta eierskap til det du føler. Det er enklere for en ungdom å ikke gå i forsvar om du for eksempel sier: “Jeg uroer meg for deg. Jeg er redd for at du holder på med noe som ikke er bra for deg, og det gjør vondt fordi jeg bryr meg så mye om deg”, heller enn å si: “Du hører ikke på oss og tar bare dårlige valg for deg selv. Du skulker skolen og er med de dårlige vennene dine…”.

Vær en person du selv ville turt å åpne opp til:

Hvem er den personen du tør å dele dine innerste tanker og følelser med? Hvilke egenskaper bør denne personen inneha? Forsøk å være denne personen i møte med ungdommen. Det går fint an å være en god samtalepartner som innbyr til tillit og åpenhet, samtidig som man formidler at man er bekymret for eventuell bruk av rusmidler.

Vær nysgjerrig på hvilken effekt rusen gir:

Rusmidler har positive sider, ellers hadde vi ikke brukt dem. Ungdommene vi har snakket med, forteller at rusen reduserer følelsen av stress og at den gir selvtillit og trygghet sosialt. De forteller også at de føler de i større grad kan være seg selv, og de forteller om selvtilliten som gjør at de omsider tør å snakke med en jente/gutt de har et godt øye til.

Andre forteller at det ikke nødvendigvis er rusen som er det viktigste, men fellesskapet rundt rusen. Svarene på hva rusen gir, kan gi viktig informasjon om eventuelle mangler i livet til ungdommen, og dermed også temaer det går an å jobbe videre med eller bygge videre på. Jo færre “vondter” ungdommen har, jo mindre vil behovet for å flykte i rus være.

Ikke krenk:

En fellesnevner for mennesker som utvikler et problematisk forhold til rusmidler, er at de ofte har opplevd ulike former for krenkelser fra andre mennesker. Spør man et menneske med store rusproblemer om de har opplevd mobbing, utenforskap, overgrep, vold eller omsorgssvikt er sannsynligheten stor for at vedkommende svarer ja til en eller flere av disse. Vi må derfor være svært forsiktige med å påføre ungdommen dårlige erfaringer med mennesker.

Det er naturlig at vi voksne kjenner på både frykt og maktesløshet i møte med ungdom som bruker rusmidler. Frykt og maktesløshet er sterke følelser og sterke følelser genererer ofte sterke handlinger. Tvungne urinprøver med voksne som ser på, utvisning fra skoler, å bli hentet av politiet på skolen, få rommet sitt endevendt, voksne som leser igjennom telefonen til ungdommen og ulike former for frihetsberøvelse er eksempler på tiltak som vil kunne oppleves integritetskrenkende. Slike tiltak øker sannsynligvis sjansen for at ungdom støtes vekk fra deg og fellesskapet

En god relasjon preget av en respektfull dialog vil føre til den samme innsikten i ungdommens liv uten at man støter ungdommen vekk. Om du er i tvil på om du er i ferd med å krenke ungdommen, spør deg selv: “Hvordan ville jeg ha opplevd dette? Ville dette vekket tillit eller mistillit i meg? Fører dette ungdommen nærmere eller lenger unna?” Hvis svaret er at du ville følt deg krenket eller mer alene, eller at handlingen ville påvirket tilliten din til de rundt deg, er det best å prøve en annen tilnærming.

Krenker man ungdommen skaper man større avstand og jobben med å komme i dialog med ungdommen vil bli mye vanskeligere, om ikke umulig. Konsekvensen er at ungdommen blir stående alene med det som eventuelt er vanskelig, og har ikke andre å snakke med enn de andre ungdommene hen ruser seg med.

Målet er ikke å endre ungdommen:

Det viktige er at ungdommen har noen de kan snakke med og voksne de kan stole på. Viser du ungdommen respekt øker sannsynligheten for at ungdommen vil respektere deg. Lytter du til ungdommen øker sannsynligheten for at ungdommen vil lytte tilbake. Målet er ikke å endre ungdommen, men å skape en relasjon til ungdommen som gjør at ungdommen slipper å stå alene. Bonusen er at sjansen for at ungdommen lytter til det du har å si, øker betraktelig.

Gi av tiden din:

Hvor fort du kommer i en posisjon der ungdommen stoler på deg og åpner opp for deg, vil avhenge av ungdommens tidligere erfaringer med voksne. Ungdom som har blitt mye krenket vil ha liten tillit til voksne, og vil erfaringsmessig bruke lenger tid på å åpne opp. Om du følger disse ti rådene, er vår erfaring at den gode relasjonen og dialogen uansett vil komme med tiden.

I mellomtiden, benytt hver mulighet du får til å gi av tiden din. Er ungdommen glad i å game? Spør om du kan sitte og se på litt. Liker ungdommen å spille fotball, bli med å spill fotball. Liker ungdommen å lage mat, spør om dere skal lage en god middag sammen. Gode opplevelser og erfaringer med andre vil fungere som en motvekt til de eventuelle dårlige erfaringene.

Vær klar over at det er forskjell på bruk og misbruk:

Mange mennesker kan drikke alkohol en gang i blant uten at de får et problem. På samme måte er det med de ulovlige rusmidlene. Mange kan bruke cannabis en gang i blant uten at dette blir et problem for dem. Det er fort gjort å tenke at de ulovlige rusmidlene er mye farligere enn de lovlige, men dette stemmer ikke. Ifølge undersøkelsen Ungdata 2018 har fire av ti gutter i Oslo brukt cannabis mot slutten av videregående. For de aller fleste forblir bruken eksperimentell, de fleste slutter av seg selv og de færreste utvikler problemer. Mange av ungdommene vi har truffet, har klart seg helt fint til tross for at de i en periode eksperimenterte med rusmidler.

Ta ungdommen på alvor:

Hvis ungdommen forteller om episoder eller ting som er vanskelig i livet, ta det på alvor. La være å komme med oppmuntringer eller forklaringer på hvorfor ungdommen ikke burde føle det som hen gjør, men lytt til det ungdommen sier og gi respons på det:

“Det høres skikkelig kjipt ut, det der hadde jeg også kommet til å kjent på om jeg var deg. Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe deg eller er det nok at jeg vet at det er sånn du føler det?”.

Vår erfaring er at det er veldig viktig at vi tør å stole på at ungdommen selv vet hvor skoen trykker og at vi forsøker å hjelpe til med de tingene ungdommen faktisk ønsker hjelp til. Klarer vi å gjøre handlinger ungdommen opplever som hjelpsomme og nyttige, er det stor sansynlighet for at vi vinner tilliten til ungdommen og dermed også vil få en reell innflytelse på valgene ungdommen tar.

Skrevet av Otto Stormyr, Cicilie Sonstad og Live Sevaldson, terapeuter i familiesamtaler.no