Alkohol gjør mer skade i samfunnet enn noe annet rusmiddel. Alkoholrus påvirker impulskontroll og dømmekraft og øker risikoen for vold, overgrep og ulykker. Samtidig er alkohol det desidert mest brukte rusmiddelet blant norsk ungdom. Om lag 50-60 % av norske 15-16-åringer har drukket alkohol det siste året og blant elever på videregående er antallet opp mot 80 %. Blant denne gruppen er de aller fleste rekreasjonsbrukere – de drikker rusmiddelet på fest for å tøffe seg, men utsetter samtidig seg selv og andre for alkoholrelatert skade. Rekreasjonsbrukere bidrar dessuten til «smitte»: sårbare individer blir påvirket til å eksperimentere med alkohol og bli avhengige. 

«Uten et ris bak speilet i møte med denne gruppen settes vi sjakk matt,» sier en bekymret leder i Tryggere Ruspolitikk, Ina Roll Spinnangr, som også er forelder. 

En ny studie finner at alkoholbruk hos unge gir varige skader på hjernen, mens det samme ikke ses ved cannabisbruk. Spinnangr går nå ut med en oppfordring til politikerne om å gjøre drikking av alkohol straffbart for mindreårige:

«Mange unge forstår ikke i dag at de ikke får kjøpt alkohol lovlig, og opplever at det er greit å drikke seg fulle når de bare risikerer å bli kjørt hjem til sinte foreldre eller tatt av barnevernet. Det må få konsekvenser for unge å ruse seg.»

Spinnangr viser til at trusselen om straff kan brukes til å kreve at unge avlegger urinprøver. 

«Politiet har god erfaring med å tvinge unge til ruskontrakt i saker om narkotikabruk, men dette er ikke nok. Når forskningen er så tydelig på hva som er mest skadelig for unge hjerner, må vi ha en mer konsekvent tilnærming.»

Spinnangr er uenig med dem som mener vi bør tolerere at unge gjør seg de samme erfaringene i tenårene som generasjonene før dem:

«Risikoen for å bli avhengig av alkohol er høyere jo tidligere man debuterer, og vi vet at tung alkoholisme ofte begynner med rusbrus. Dessuten kommer produktene i dag i smaker som de unge lettere blir hekta på, så det er ikke foreldregenerasjonens pæresider vi snakker om her. Ideelt sett så vi at aldersgrensen ble satt til 80 år, slik at færre rakk å utvikle avhengighet.»

Samtidig er Spinnangr enig med andre organisasjoner på rusfeltet i at vi bør ta i bruk alternativer til økonomisk straff:

«Vi er enige med Forbundet Mot Rusgift i at rusmiddelbrukere heller bør få samfunnstjeneste enn bøter, da bøter rammer usosialt. De mindreårige som ikke klarer å gjennomføre ruskontrakten, kan da bli billig arbeidskraft for det offentlige, samtidig som de får nyttig arbeidserfaring. Alle vinner på dette.» Eksempler på slikt arbeid kan være å vaske fortauene i Oslo sentrum for oppkast, glasskår og søppel søndags morgen eller å reise rundt på skoler og fortelle yngre ungdommer om alkoholens skadelige effekter. 

«Vi ser med bekymring på hvordan hjelpeapparatet over tid har sviktet norsk alkoholdrikkende ungdom, da de hverken er blitt truet med bøter, prikker på rullebladet eller urinprøvekontroll. Dette er helt nødvendige virkemidler i kampen mot alkoholskader,» avslutter Spinnangr.