Tryggere med kunnskap - rapport om rusmiddelanalysetjenester
Bakgrunn
Det har vært en politisk diskusjon rundt hvorvidt Norge bør åpne for at personer som bruker rusmidler kan få rusmidlene analysert, for å forebygge risiko for skade og overdose. Flere organisasjoner har søkt støtte fra Helsedirektoratet om å drive med rusmiddelanalyse, men fått avslag, trolig fordi man vurderer at kunnskapen rundt implementering av et slikt tiltak i Norge ikke er tilstrekkelig.
Våren 2019 fikk Foreningen Tryggere Ruspolitikk bevilget midler til å utarbeide en rapport om rusmiddelanalyse. Resultatet ble rapporten “Tryggere med kunnskap: Anbefalinger til implementering av rusmiddelanalysetjenester i Norge”.
I forbindelse med rapportarbeidet har vi foretatt en gjennomgang av foreliggende forskningslitteratur, intervjuet aktører i andre land som tilbyr rusmiddelanalyse, avholdt et møte med relevante aktører i Norge og gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot norske brukere.
Kort om rusmiddelanalysetjenester
Hva er rusmiddelanalysetjenester?
Rusmiddelanalysetjenester er tjenester som lar rusmiddelbrukere få sjekket innholdet av et rusmiddel. Det finnes i dag 31 aktører i 17 forskjellige land som tilbyr slike tjenester, hvorav 23 av disse driver med oppsøkende arbeid på f.eks. festivaler, mens 18 tilbyr stasjonære tjenester. Enkelte aktører tilbyr også brukere å sende inn rusmiddelprøver per post.
Hvorfor tilby rusmiddelanalysetjenester?
Rusmiddelanalysetjenester kan ha ulike målsetninger og dermed struktureres ulikt. Det er derimot noen overordnede mål som går igjen:
Å forebygge uønskede reaksjoner og overdoser.
Å monitorere det illegale markedet.
Å komme i kontakt med brukergrupper som er vanskelige å nå, samt styrke deres tillit til hjelpeapparatet.
Å kunne iverksette storskala varslingskampanjer raskt hvis farlig stoff er i omløp.
Ulike modeller for rusmiddelanalysetjenester
De rusmiddelanalysetjenestene som finnes i dag kan grovt sett inndeles i 4 ulike modeller:
Oppsøkende tjenester besøker brukerne der de vanligvis bruker rusmidler, for eksempel på en festival. Dette gjør det mulig å nå ut til mange potensielle brukere på kort tid, og da særlig personer som gjerne bruker et rusmiddel for første gang.
Stasjonære tjenester tilbyr tjenester fra stasjonære testsentre som brukerne kan oppsøke på hverdager. Stasjonære tjenester har gjerne tilgang på mer nøyaktige analysemetoder enn oppsøkende tjenester, og har dessuten større mulighet til å følge opp brukerne over tid og drive skadeforebyggende informasjonsarbeid. De krever imidlertid at brukerne er villige til å møte opp på et fast sted for å få prøven analysert, og gjerne også vente noen dager på resultatet.
Enkelte tjenester tilbyr også innsending gjennom post, der resultatet formidles elektronisk. Dette gjør det mulig å dekke et større geografisk område, og ivaretar brukernes anonymitet. Samtidig mister man en del av muligheten til å opprette personlig kontakt og gå i dialog med brukerne.
Enkelte analysetjenester tilbyr også utdeling av hurtigtester eller fentanylteststrimler slik at brukerne kan analysere rusmidlene selv. Dette er den tjenesten som gjerne foretrekkes av brukerne, da det lar dem være helt anonyme og man raskt får resultater fra analysen. Samtidig gir disse analysemetodene på langt nær like nøyaktige resultater som de som kan tilbys av stasjonære eller oppsøkende tjenester.
Hovedfunn
Vi har ikke funnet belegg for at å tilby rusmiddelanalyse fører til en normalisering av rusmiddelbruk eller falsk trygghet.
En rusmiddelanalysetjeneste kan ha sekundære skadeforebyggende effekter ved at man kommer i kontakt med nye brukergrupper, særlig rekreasjonelle brukere, hvilket muliggjør formidling av risikoreduserende informasjon og tidlig avdekking av begynnende rusproblemer.
En rusmiddelanalysetjeneste vil styrke det eksisterende skadeforebyggende tilbudet, særlig i møte med rekreasjonelle brukere.
Raman-spektroskopi og infrarød spektrometri er egnede metoder for rusmiddelanalyse med et skadeforebyggende formål, da resultatet foreligger raskt, og metodene kan benyttes av personell uten spesialkompetanse for å foreta førstelinjeanalyse uten kvantifisering.
Fentanylteststrimler er en enkel og relativt pålitelig metode for å avdekke forekomst av fentanyl og flere fentanylanaloger, men det er grunn til å tro at det er enkelte fentanylanaloger de ikke er i stand til å påvise.
Det er stor interesse for rusmiddelanalyse blant rekreasjonelle brukere.
Dersom rusmiddelanalysetjenesten skal rettes mot såkalte «tunge» brukere, må den være lett tilgjengelig og gi raske resultater. Fentanylteststrimler, eventuelt kombinert med spektroskopi, er den mest aktuelle metoden for denne brukergruppen.
Dersom rusmiddelanalysetjenesten skal rettes mot rekreasjonelle brukere, er det viktig at tjenesten er lagt opp slik at brukerne ikke føler seg stigmatisert eller mistenkeliggjort. Det er grunn til å tro at mange vil være skeptiske til en offentlig drevet tjeneste.
Oppsøkende rusmiddelanalysetjenester på festivaler er mindre aktuelle i Norge enn i enkelte andre land som tilbyr rusmiddelanalyse, grunnet mindre utbredt festivalkultur.
Det er juridiske utfordringer knyttet til å tilby rusmiddelanalyse. En del av disse kan omgås ved at tjenesten defineres som et forskningsprosjekt, mens andre krever lovendringer.
Våre anbefalinger
Hovedformålet bør være skadeforebygging, med monitorering som sekundært formål.
Tjenesten bør tilbys av en ideell aktør, og den primære målgruppen bør være rekreasjonelle brukere, da det er her skadeforebyggingspotensialet er størst.
Det bør startes et prøveprosjekt med rusmiddelanalyse med fentanylteststrimler og hurtigtester ved brukerrom og andre lavterskeltiltak, rettet mot personer som bruker ulovlige opioider eller amfetamin.
Det bør lages systemer for at dataene fra rusmiddelanalysetjenesten kan benyttes i forskning, og det bør opprettes et kontaktpunkt mellom Folkehelseinstituttet og tjenesteleverandøren for informasjonsdeling.
Hvis flere aktører tilbyr rusmiddelanalystetjenester, bør disse organiseres i et nettverk underlagt Helsedirektoratet, som har det koordinerende ansvaret og utarbeider retningslinjer.
Modellen bør være stasjonær, men med mulighet for å utvide i fremtiden til også å inkludere oppsøkende tjenester.
Analysen kan gjennomføres ved infrarød spektrometri eller Raman-spektroskopi, gjerne i kombinasjon med hurtigtester, samt fentanylteststrimler hvis man mistenker forekomst av fentanyl eller fentanylanaloger.
UV-spektroskopi kan brukes for å bestemme styrkegrad av tabletter med påvist innhold av MDMA. HPLC-UV kan også være aktuelt for å foreta kvantitativ analyse.
Ved usikkerhet knyttet til innholdet av prøven, eller ved ukjente sammensetninger, bør prøven kunne sendes inn til mer nøyaktig analyse ved et laboratorium.
Tjenesten bør tillate både personlig oppmøte ved drop-in og avlevering av prøver i en postkasse.
Brukeren bør fylle ut et kort og anonymisert spørreskjema som gir informasjon om bruksmønster, og danner grunnlag for råd til brukeren i forbindelse med formidling av prøveresultatet.