Forfatter: Jørn Kløvfjell Mjelva
VG kunne 14. oktober i år melde om at politiet i Haugesund og på Karmøy hadde gått til en aksjon mot 18 ungdommer mistenkt for bruk av illegale rusmidler, etter at dette først var skrevet om i Haugesunds avis. Politiet hadde valgt å pågripe og ransake elevene når de var tilstede på skolen og på jobb, med den stigmatiseringen og fornedrelsen det innebærer, og utviste med det mangelen på dømmekraft som gjør den kommende rusreformen så viktig.
Politiet i Haugesund velger i denne saken å handle direkte i motstrid med de signalene som har blitt gitt fra politisk hold: Et tverrpolitisk flertall har valgt å gå inn for rusreform og avkriminalisering av bruk, og i desember i år vil Rusreformutvalget legge frem sin innstilling til hvordan rusreformen skal gjennomføres. Helseminister Bent Høie, som har vært en sentral bidragsyter i å drive frem denne reformen, har vært tydelig på at heller ikke unge hjelpes av straff, men at denne typer sanksjoner kan gjøre skråplanet enda brattere for dem som er på vei utenfor.
Leder av avsnitt for generell etterforskning ved Haugesund politistasjon, Laila Kristin Eike, begrunner valg av metode med at de ønsker å komme “overraskende på”, og at målet er “å overbevise ungdom om at det ikke er gunstig å bruke narkotika”. Videre uttaler hun at det er positivt dersom aksjonen har ringvirkninger på flere rundt.
Disse uttalelsene gir et klart inntrykk av at politiets valg om å pågripe og ransake de siktede på skoler og arbeidsplasser var for å sende et signal til andre rundt om konsekvensene av å bruke illegale rusmidler. Det er i så tilfelle dypt problematisk. Eikes uttalelser vitner om en skremmende holdning til at offentlig uthenging er greit så lenge det gjøres i rusforebyggingens tjeneste. Man skulle tro at gapestokken var avskaffet som en avstraffelsesmetode, men den har tydeligvis fortsatt en rolle å spille i det forebyggende arbeidet til politiet i Haugesund.
Slike ekstreme virkemidler gjør imidlertid sannsynligvis mer skade enn nytte: Vi vet at utenforskap er en viktig medvirkende faktor til ulike former for avhengighet, inkludert avhengighet til rusmidler. Det stigmaet politiet i dette tilfellet utsetter ungdommen for kan potensielt forsterke dette utenforskapet, og dermed øke sannsynligheten for at de fortsetter å bruke rusmidler og etterhvert får rusproblemer. Den forebyggende effekten av slike aksjoner på andre elever er dessuten svært uklar, og det er også en fare for at denne type overreaksjoner skaper en “forbuden frukt”-effekt som gjør det mer attraktivt for grenseutfordrende ungdom å eksperimentere med rusmidler. Det er derfor rimelig å anta at denne i seg selv dypt problematiske aksjonen kan ha motsatt av ønsket effekt.
At kriminalisering og polisiære virkemidler ikke har vist seg å være effektivt for å forebygge hverken rusbruk eller rusproblemer, men heller har ledet personer ut i utenforskap og stigma, er en del av bakgrunnen til at det nå står en rusreform på trappene, der ansvaret for rusfeltet skal flyttes fra justissektoren til helsesektoren. Dette betyr ikke at vi skal slutte å reagere på rusmiddelbruk blant ungdom, men at reaksjonen skal komme fra kvalifisert helsepersonell og sosialarbeidere i form av helsehjelp og sosial oppfølging, og ikke fra politiet i form av straff og integritetskrenkende virkemidler slik vi ser i Haugesund. Denne saken illustrerer dessuten godt politiets dårlige dømmekraft, og hvorfor det er viktig at de blir fratatt mulighetene til å begå tilsvarende overgrep mot sårbar ungdom i fremtiden.
Foreldre i Haugesund må ta tydelig avstand fra politiets utvisning av forakt for ungdommenes verdighet og integritet, og vise sin støtte for rusreformen når den legges frem. For hva tror du ditt barn har mest behov for: Straff, stigmatisering og rulleblad, eller anerkjennelse, medfølelse og sosial oppfølging?