Anmeldelse av partienes ruspolitikk for 2021

Stortingspartiene er delt i sine syn på hvilken kurs Norge bør velge i ruspolitikken. Mens enkelte holder fast ved den gamle straffelinjen og målet om fullstendig rusfrihet, vil de fleste partiene nå skrote straff til fordel for skadeforebygging – og noen stiller også spørsmål ved forbudspolitikken. En kursendring virker uunngåelig på sikt, men hvilket parti bør du stemme på ved dette stortingsvalget for en ansvarlig og progressiv ruspolitikk?


Kriterier for toppscore:

  1. Vil følge faglige råd om avkriminalisering.

  2. Etterlyser bedre LAR-tilbud og styrking av pasientenes rettigheter.

  3. Støtter heroinassistert behandling (HAB).

  4. Vil endre virkemidlene (hjelp fremfor straff, risikoreduksjon fremfor moralisering, trygg tilgang fremfor forbud), suksesskriteriene (måle skade fremfor rus) eller begge deler.

  5. Viser god forståelse av hva forebygging handler om (psykisk helse fremfor politi, ettervern, ungdom, troverdig informasjon).

  6. Støtter restriktiv alkoholregulering.

  7. Støtter nye skadeforebyggende tiltak som rusmiddelanalysetjenester.

Ekstrapoeng:

1. Engasjement for rusreformen.

2. Engasjement for ruspolitikk generelt.


Minuspoeng:

1. Stigmatiserende ordbruk som “narkoman”, “rusmisbruker” og liknende.

2. Vil heve straffenivået for narkotikalovbrudd.

3. Vil liberalisere alkoholpolitikken.

Miljøpartiet De Grønne (MDG): Terningkast 6
For deg som vil ha en mest mulig progressiv ruspolitikk – og ønsker nye, “grønne” næringer velkommen.

Med sitt svært detaljrike og helhetlige ruspolitiske program får MDG vår eneste sekser i år. Partiet foreslår en rekke tiltak som ikke finnes i programmene til de andre partiene, slik som rusmiddelanalysetjenester og substitusjonsbehandling for andre typer rusavhengighet enn opiatavhengighet. MDG er også det eneste av partiene som tydelig tar til orde for kontrollert omsetning av cannabis. MDG er opptatt av kunnskapsbasert forebygging og nevner blant annet samarbeid mellom skoler og helsesektoren, samt at kommunene må basere seg på faglige anbefalinger. De tar samtidig avstand fra kriminalisering og stigmatisering som virkemidler for å redusere rusmiddelbruk. Vi skulle gjerne ha sett at MDG var like aktive som Venstre og SV i rusdebatten, men med tanke på deres størrelse – de har bare én representant på Stortinget – kan de likevel sies å ha markert seg. Med deres nye partiprogram konkluderer vi med at MDG er det beste partiet for dem som ønsker en kunnskapsbasert og mest mulig progressiv ruspolitikk. 

Venstre (V): Terningkast 5

Partiet for deg som vil ha rusreform – og gjerne diskuterer løsningene over en øl. 

Dersom dette hadde vært en vurdering av partienes engasjement og forpliktelse på rusfeltet alene, ville Venstre ha vunnet suverent. Venstre har i flere år vært pådrivere for en progressiv ruspolitikk og levert et solid program. De skal ha mye av æren for at rusreformen ble til, og de er trolig det partiet i Norge som prioriterer ruspolitikk høyest. Foruten å støtte avkriminalisering, heroinassistert behandling, flere medikamenter i LAR, brukerrom og andre gode skadeforebyggende tiltak, ønsker Venstre også statlig kontrollert cannabisomsetning – selv om dette formuleres noe forsiktig i programmet. Det er imidlertid trist at fokuset på skadeforebygging ikke reflekteres like sterkt i partiets alkoholpolitikk; Venstre vil utvide åpningstidene for alkoholsalg og tillate sterkøl i butikk, og programmet sier ingenting om hvordan de vil forebygge skader fra alkoholbruk – utenom at de vil fjerne Taxfree-ordningen, hvilket de skal ha poeng for. Venstre får dermed en femmer for sitt program.

Rødt (R): Terningkast 5

Partiet for deg som er veldig for rusreform, men ikke vil samarbeide med kapitalister.

Rødt leverer et solid ruspolitisk program som viser at de forstår de underliggende utfordringene. De har vært tydelige på at de støtter avkriminalisering, og selv om vi gjerne skulle ha sett at de var langt synligere i debatten, kan dette unnskyldes med at de til nå kun har hatt én stortingsrepresentant. 

Rødt er klare på at rusproblemer bør forebygges med andre virkemidler enn maktbruk og kontrolltiltak og sier klart nei til narkorazziaer i skolene. De vil utvide brukerromsordningen til alle store byer, innføre heroinassistert behandling som alternativ til LAR og utvide LAR-medikamenttilbudet. De foreslår også flere konkrete tiltak for å styrke behandling og ettervern. I tillegg vil de videreføre Norges restriktive alkoholpolitikk og la Vinmonopolet overta taxfree-salget på flyplasser. Det eneste vi virkelig savner i programmet, og som er årsaken til at vi ikke kan gi Rødt en sekser, er vilje til å utforske helt nye løsninger. Terningkast fem.

Sosialistisk Venstreparti (SV): Terningkast 5

Partiet for deg som brenner for rusreform, men fremdeles synes legaliseringsdebatten er skummel.

Sosialistisk Venstreparti (SV) leverer et solid program og har de siste årene markert seg sterkt i rusdebatten. Nicholas Wilkinson har vært én av de fremste rusreformkrigerne på Stortinget, og vi håper andre i partiet vil plukke opp stafettpinnen når han nå forlater politikken. SV støtter rusreformen slik den opprinnelig ble skissert av Rusreformutvalget, ønsker reform av LAR og vil innføre heroinassistert behandling permanent. De er også opptatt av evidensbasert forebygging og bedre ettervern, og de vil til og med innføre rusmiddelanalysetjenester – selv om dette ikke nevnes i partiprogrammet. Det som hindrer SV i å få en sekser, er først og fremst at partiprogrammet deres kunne ha vært mer detaljert og nevnt flere av tingene de går inn for. Vi er også usikre på hvor høyt de vil prioritere ruspolitikk i regjeringsforhandlinger, og det trekker noe ned at de helt utelukker kontrollert cannabisomsetning. Når dette er sagt, kan tilhengere av progressiv og solidarisk ruspolitikk stemme på SV med god samvittighet. Terningkast fem.

Høyre (H): Terningkast 4

Partiet for deg som vil avkriminalisere, om ikke annet for å slippe å legalisere.

Høyre (H) har beveget seg med syvmilssteg i ruspolitikken de siste årene. Fra å ha motsatt seg ulike risikoreduserende tiltak og forsvart kriminalisering av brukere, er de blitt én av de fremste forkjemperne for en ny og mer human tilnærming til ulovlig rus. Vi er spesielt imponert over hvor støtt Bent Høie har stått i kampen for rusreform – tross påstander fra opposisjonen om sniklegalisering og logring for rusliberalister i Venstre. I partiprogrammet sitt viser Høyre at de også vil prioritere evidensbasert forebygging og forbedring av tjenestetilbudet, og de anbefaler konkrete tiltak for bedring av ettervernet. Partiet vil også styrke ACT-modellen, som har lykkes i å nå grupper som det tidligere har vært vanskelig å nå. Høyre får likevel minuspoeng for det vi mener er en uansvarlig alkoholpolitikk; de vil at dagligvarebutikker skal kunne selge drikke med åtte prosent alkohol helt til 23:00, at Vinmonopolet skal holde åpent til 20:00 og at eliteidrettsklubber skal få servere alkohol under kamper. De lander dermed kun på en firer samlet.

Arbeiderpartiet (AP): Terningkast 3

Partiet for deg som gjerne snakker om rusreform, men lider av endringsvegring.

Arbeiderpartiet skriver i sitt program at også de vil “flytte ansvaret for samfunnets reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika fra justissektoren til helsetjenesten”. Samtidig vedtok landsmøtet deres motstand mot den eneste naturlige tolkningen av denne setningen, altså avkriminalisering. Dette spriket mellom liv og lære går igjen til tider: AP sier de vil redusere stigma for personer med rusproblemer, men vil likestille dem juridisk med barn og utilregnelige. De etterlyser også en behandlingsreform, men nevner ikke rusbehandling i sitt alternative statsbudsjett eller sin 100-dagersplan. For å sitere Ingvild Kjerkol: “Vis meg budsjettet ditt, så skal jeg vise hvilke verdier du prioriterer!”

Flere elementer i APs ruspolitikk er likevel positive, som at unge brukere som hovedregel skal møtes med helse- og sosialfaglig oppfølging og at dagens ruskontrakter skal evalueres. AP har også nylig bidratt til stortingsvedtak om at bruk og besittelse skal forsvinne fra rullebladet etter tre år og at de som ber om hjelp, ikke skal straffeforfølges. Samtidig ville alt dette ha blitt enda bedre ivaretatt med rusreformen AP stemte ned. Når det gjelder forslaget om å frita “tunge” rusavhengige for straffansvar, vurderes dette som grunnlovsstridig av flere jusseksperter, og selv de som mener det går an, tror det vil bli vanskelig å utforme kriteriene. Med plusspoeng for en restriktiv alkoholpolitikk lander AP på en (sterk) treer.

Senterpartiet (SP): Terningkast 2

Partiet for deg som synes hasj er nesten like skummelt som ulv .

SP skal ha poeng for å ønske en restriktiv alkohol- og tobakksregulering og et bedre behandlingstilbud for alkohol- og tokbakksavhengige. Særlig deres eksplisitte mål om ti prosent reduksjon av det skadelige alkoholforbruket og fem prosent dagligrøykere innen 2025 fortjener honnør. SPs program for ulovlig rus er imidlertid langt mindre imponerende:  Der understrekes det blant annet at målet med behandling må være “stoffrihet”, selv om vi vet at medisinering reduserer overdosedødelighet. Bruken av stigmatiserende betegnelser som “rusmisbrukere” og “narkomane” er også en påminnelse om at dette er partiet som konsekvent nekter å snakke med brukerforeningene og heller har møter med Norsk Narkotikapolitiforening.

I programmet løfter SP riktignok Portugalmodellen, men de ønsker en versjon av den som ikke innebærer avkriminalisering – til tross for at Portugals avkriminalisering regnes som “best practice” av INCB og anbefales av et samlet FN-apparat. SP vil også la rusnemndene benytte sanksjoner og inngrep som i Portugal kun eksisterer på papiret. SP har en urokkelig tro på politiet og tollvesenet som “forebyggere” og tok nylig til orde for en satsing på holdningskampanjer mot narkotika – stikk i strid med FN-apparatets standarder for evidensbasert rusforebygging. Det er riktignok positivt at SP vil gi rusavhengige fritak for egenandel i helsetjenesten, men de får likevel ikke mer enn en toer på terningen av oss. 

Kristelig Folkeparti (KrF): Terningkast 2

Partiet for deg som mener at rus først og fremst er synd – og at skadebegrensning kommer i andre rekke.

KrF skal ha ros for å ha blitt noe mer progressive i narkotikapolitikken. Mens de i sitt forrige program ikke ville tillate sprøyterom “og andre tiltak som legaliserer misbruk av narkotiske stoffer”, er dette nå fjernet. I det nye programmet støttes skadereduserende tiltak generelt og utdeling av overdosemotgiften nalokson spesielt, om enn kun for de avhengige. Programmet har også gode punkter om ettervern, krisesentre for personer i aktiv rus og gratis psykolog- og tannhelsetjenester for rusavhengige.

Dessverre veier ikke dette opp for de dystrere sidene ved KrFs politikk. Blant annet vil de gjøre det vanskeligere å komme inn i LAR, hvilket med all sannsynlighet vil gi flere overdosedødsfall. De ønsker også at målet med LAR alltid skal være rusfrihet, selv om nedtrapping gir høyere overdoserisiko. KrF er også imot heroinassistert behandling, selv om dette i flere land har vist seg å kunne stabilisere pasienter som har mislykkes i vanlig LAR. De er også imot avkriminalisering og understreker at forebygging og avdekking av bruk er viktigere enn andre mål i ruspolitikken. Det eneste som redder KrF fra å få en ener, er deres ansvarlige alkoholpolitikk – selv om denne strengt tatt kunne ha vært mer detaljert, ambisiøs og nytenkende. Terningkast to.

Fremskrittspartiet (FrP): Terningkast 1

Partiet for deg som mener sosiale problemer løses med mer politi – og vil lokke unge vekk fra “unorsk” rus med sprit og tobakk.

Vi var usikre på om noe parti ville klare å få en ener på terningen denne gangen, helt til vi ble minnet på programmet til FrP. Dette kombinerer det verste av begge verdener – Høyres næringsvennlige alkoholpolitikk og Senterpartiets politivennlige narkotikapolitikk – og skrur dem begge opp flere hakk. Dette resulterer i et program med en sterkt splittet personlighet, der målet i det ene øyeblikket er “en rusfri hverdag”, mens det i det andre øyeblikket er at det skal være lettest mulig å få tak i alkohol og nikotin for alle over 18 år.

FrP har en unik evne til å se bort fra rettsstatens prinsipper – som da de i våres varslet at de ville gi politiets narkotikakrigere tilbake ransakingsmetoder som Riksadvokaten har erklært grunnlovsstridige. I programmet nevnes også utvisning av foreldre til barn som begår narkotikasalg, doble strafferammer for lovbrudd i sosialt belastede områder og fengselsstraff for all utagering mot politiet. Hadde det vært mulig å frata hasjrøykere statsborgerskapet og innføre drikkeplikt for alle over 16, er det ikke utenkelig at FrP hadde støttet dette også.

Det skal sies at enkelte punkter i FrPs program er gode, som å sikre kvinner i aktiv rus et krisesentertilbud og gjøre nalokson tilgjengelig. Dette kan vi trolig takke Kari Kjønaas Kjos for, som lenge har kjempet for en mer progressiv tilnærming i partiet. Dessverre ble Kjos satt på sidelinjen i våres da partileder Sylvi Listhaug fikk partiets sentralstyre til å gå imot rusreformen mens Kjos og andre folkevalgte i helsekomiteen jobbet med den. Denne uparlamentariske manøveren, som kostet FrP deres beste ruspolitiker, gjør årets eneste ener desto mer velfortjent.