Torsdag 3. juni behandlet Stortinget Regjeringen rusreform, og som de fleste har fått med seg, valgte AP, SP og FrP å stemme den ned. Mange er spesielt skuffet over AP, ettersom de var med på en flertallsmerknad i helse- og omsorgskomiteen i 2017 der det stod at de ønsket å “overføre ansvaret for samfunnets oppfølging av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten”. Dette ble forstått som et klart ønske om avkriminalisering. Skuffelsen var derfor stor da AP vedtok å stemme imot rusreformen.
SP og APs alternative forslag om såkalt “delvis avkriminalisering” fikk imidlertid heller ikke flertall, da hverken regjeringspartiene, SV, Rødt, MDG eller FrP stemte for forslaget. Tryggere Ruspolitikk har også vært svært kritiske til dette forslaget, da vi mener det er juridisk uholdbart og praktisk ugjennomførbart. Flere jurister har også ment at det er Grunnlovsstridig, psykologer har påpekt at det ikke finnes noen klar diagnostisk definisjon av “tung” rusavhengighet, og helsepersonell har uttrykt skepsis til å skulle avgjøre hvem som bør straffes og ikke. I tillegg mener vi at forslaget bidrar til å videreføre stigmatiseringen av personer med rusmiddelavhengighet, ved å forutsette at de kan skilles ut som en ensartet gruppe. Representanter for AP har også forsvart en slik differensiering ved å trekke paralleller til barn og utilregnelige, hvilket ytterligere forsterker stigmatiseringen.
I forbindelse med komitébehandlingen og voteringen ble det også fremmet flere andre forslag fra de ulike partiene. Blant annet foreslo SV en uavhengig politikommisjon som skulle ettergå politiets tvangsmiddelbruk i narkotikasaker, og Rødt foreslo et utvalg som skulle se på konsekvensene av økt bruk av straff og tvangsmidler i narkotikasaker fra 1984 og frem til i dag. Dessverre fikk ingen av disse forslagene flertall, og bare SV, MDG og Rødt stemte for.
Vedtatte forslag
1. Samaritanerbestemmelse
Arbeiderpartiet fikk flertall for sitt forslag om en samaritanerbestemmelse:
Stortinget ber regjeringen sørge for at politiet ikke straffeforfølger overtredelse av legemiddelloven § 24 første ledd, der overtreder yter assistanse eller tilkaller nødetater i akutte nødsituasjoner, eller der en slik overtredelse avdekkes hos fornærmede ved anmeldelse av andre straffbare forhold.
Dessverre er regelen formulert slik at den kun gjelder ved bruk og besittelse av inntil to brukerdoser, og anskaffelsen av stoffet omfattes ikke. Dette betyr at de som kontakter nødetatene eller anmelder et forhold, fremdeles vil kunne straffes hvis de har mer enn to brukerdoser på seg eller i hjemmet, eller hvis det finnes meldinger på telefonen deres som beviser kjøp. Regelen innebærer heller ikke noe bevis- eller registreringsforbud, slik at den ikke er til hinder for at opplysninger om lovbruddet brukes som grunnlag for senere ransaking, deles med arbeidsgivere eller utløser forvaltningsvedtak om tap av våpen- eller førerkort.
Vi frykter derfor at mange brukere fremdeles vil kvie seg for å anmelde straffbare forhold og tilkalle nødetatene i nødsituasjoner. Dersom det først vedtas en slik unntaksregel, bør den helst lovfestes og i hvert fall gjelde alle bøteforhold, om ikke også alle ikke-grove narkotikalovbrudd. Politiet bør heller ikke kunne bruke opplysninger om forholdene. En slik lovendring kan imidlertid vise seg juridisk og politisk krevende, og det er verdt å merke seg at SV ikke fikk flertall for sitt forslag, som gikk lengre i denne retning. Det er likevel positivt at flertallet på Stortinget nå ser ut til å ha fått med seg at frykt for straff påvirker hjelpesøkende atferd. Bare FrP stemte imot samaritanerregelen, og det er uklart om dette var fordi de mener at politiet bør kunne straffeforfølge brukere som ber om hjelp, eller fordi de ikke anerkjenner at dette skjer.
2. Opprettelse av rådgivende enheter for russaker og utvidet adgang til bruk av påtaleunnlatelse
Stortinget vedtok også lovendringer knyttet til opprettelsen av rådgivende enheter for russaker og utvidet bruk av påtaleunnlatelse med vilkår om oppmøte ved de rådgivende enhetene:
«§ 37 første ledd bokstav j og k skal lyde:
j) gjennomføre ungdomsoppfølging i konfliktrådet med varighet på inntil ett år, forutsatt at domfelte var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, at saken egner seg for slik behandling og at det foreligger samtykke fra domfelte og domfeltes eventuelle verger,
k) møte hos rådgivende enhet for russaker etter innkalling, forutsatt at domfellelsen gjelder bruk, erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til domfeltes egen bruk etter § 231 eller legemiddelloven § 31, jf. § 24 første ledd, eller
Nåværende første ledd bokstav k blir første ledd ny bokstav l. § 53 fjerde ledd skal lyde: Dersom lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet, kan retten bestemme at fullbyrdingen av straffen utsettes i en prøvetid (betinget bot). Det samme gjelder når en lovbryter har ervervet, besittet eller oppbevart narkotika til egen bruk etter § 231 eller legemiddelloven § 31, jf. § 24 første ledd. Prøvetiden skal i alminnelighet være to år. Fullbyrdingsutsettelse gis på det grunnvilkår at den domfelte ikke begår en ny straffbar handling i prøvetiden. I tillegg kan retten fastsette særvilkår som nevnt i § 36 og § 37 bokstav a til k. Den siktede skal få uttale seg om særvilkår før de fastsettes. § 39 gjelder tilsvarende så langt den passer. Ved forelegg gjelder reglene om betinget bot tilsvarende så langt de passer. II I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer:
Ny § 3-9 b skal lyde: § 3-9 b Rådgivende enhet for russaker
Kommunen skal ha en rådgivende enhet for russaker. Denne enheten skal ha ansvaret for å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon, inkludert gjennomføre ruskontroll etter straffeloven § 37 første ledd bokstav d dersom det er satt som vilkår. Departementet kan gi nærmere forskrifter om den rådgivende enheten, blant annet om organisering og tjenestens innhold, inkludert formidling til og samhandling med andre tjenester og om kommunens behandling av opplysninger i slike saker.
III Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.»
Dette er langt på vei de samme rådgivningsenhetene som ble foreslått i rusreformen, men de vil nå være for russaker og ikke bare narkotikasaker. Hvilken praktisk betydning dette vil få, vites ikke. Lovendringen utvider dagens bruk av betinget påtaleunnlatelse til alle aldersgrupper, men det er uklart om påtaleunnlatelse kun skal gis til førstegangsovertredere eller også ved gjentakelse etter prøvetidens utløp. Dette vil trolig reguleres i påtaledirektiv av Riksadvokaten.
Selv om denne lovendringen er positiv, og kan gjøre det lettere å innføre rusreformen senere, innebærer den altså at brukerne fremdeles strafferegistreres selv om de møter til rådgivning. Rullebladet vil da fremdeles ramme sosialt skjevt, ettersom oppdagelsesrisikoen er mye høyere for dem som kommer fra lavere sosioøkonomiske sjikt. Strafferegistreringen gir også brukerne større grunn til å gjemme seg for politiet enn de ville ha hatt hvis rusreformen hadde blitt vedtatt. I tillegg vil det bli vanskelig for politiet å oppklare mange av sakene, da avskaffelsen av tvungne rusprøver etter Riksadvokaten rundskriv av 9. april innebærer at ruspåvirkede personer som ikke har stoff på seg, kan unngå strafferegistrering ved å nekte for bruk. Dermed vil langt færre komme i kontakt med hjelpeapparatet enn man ville ha forventet med rusreformen.
3. Sperring av opplysninger i reaksjonsregisteret om brudd på legemiddelloven
I tillegg vedtok Stortinget en såkalt sperringsregel som innebærer at saker om bruk og besittelse ikke lenger skal tas med på uttømmende politiattest dersom det er gått mer enn tre år siden siste lovbrudd:
Stortinget ber regjeringen sørge for at opplysninger i reaksjonsregisteret om personer som er ilagt strafferettslige reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, sperres etter tre år. Sperring forutsetter at det ikke er registrert flere straffbare forhold i den aktuelle perioden.
Dette er en liten forbedring, men neppe noe å juble for. For det første gjelder det kun bruk og besittelse, altså kun befatning med inntil to brukerdoser, og ikke selve anskaffelsen av stoffet. Dette vil kunne ramme sosialt skjevt, da brukere med rusproblemer eller dårlig råd oftere vil ha flere enn to brukerdoser eller bli tatt på fersk gjerning i å kjøpe stoffet. I tillegg er det uklart om de som allerede er registrert med slike saker fra før regelen trer i kraft, vil kunne få disse sakene sperret. Vedtaket må likevel sies positivt. FrP og Sp stemte imot forslaget.
4. Depenalisering
Et av de mer interessante utfallene av avstemmingen var at Stortinget gikk inn for å fjerne fengsel fra strafferammen for bruk og besittelse:
«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som sørger for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon for brudd på legemiddellovens bestemmelser om bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, herunder også foreslå avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i lov».
Dette vil i utgangspunktet kun være en formalisering av gjeldende straffutmålingspraksis, slik at straffereaksjonene overfor bruk og besittelse ikke vil påvirkes. Det vil likevel kunne sette grenser for politiets tvangsmiddelbruk og sikre overholdelse av Riksadvokatens nye føringer. Det er derfor positivt at dette ble vedtatt, men det er uklart når lovendring kan foreligge. Det gjenstår også å se i hvilke “avbøtende tiltak” som vil foreslås.
Bare Senterpartiet og Fremskrittspartiet stemte imot dette forslaget. Senterpartiet mente at en lovendring ikke var nødvendig, siden folk uansett ikke straffes med fengsel for bruk og besittelse i praksis. Det er vanskelig å tolke dette på noen annen måte enn at SP vil at lovverket fremdeles skal åpne for bruk av de ulike tvangsmidlene, selv om Riksadvokaten har slått fast at både straffeprosessloven og EMK sperrer for bruk av andre tvangsmidler enn personransaking ved mistanke kun om bruk eller besittelse. Fremskrittspartiet gikk så langt som å varsle at de ville foreslå lovendringer som gir politiet tilbake hjemlene Riksadvokaten har fastslått at de ikke har – selv om slike hjemler altså ville stride mot Grunnloven og menneskerettighetene.
Det er verdt å merke seg at regjeringspartiene, med støtte fra Rødt, SV og MDG, fremmet et konkret lovforslag om fjerning av fengsel fra strafferammen. Dette ble stemt ned til fordel for APs forslag om utredning av strafferammeendring. Lovforslaget ville kun ha latt politiet beholde adgangen til personransaking ved etterforskning av bruk og besittelse, og det bevarte også politiets adgang til å bortvise utlendinger for narkotikalovbrudd. Det fikk imidlertid ikke flertall, da AP mente det var behov for ytterligere utredning. Det er uklart hvilket utredningsbehov de siktet til, da Riksadvokatens rundskriv av 9. april gjør det klart hvilke grenser som gjelder for politiets tvangsmiddelbruk, og regjeringspartienes lovforslag må sies sammenfallende med disse. APs forslag fremstår derfor mest som et forsøk på å trenere denne lovendringen, enten for å blidgjøre krefter i politiet som ikke deler Riksadvokatens syn, eller for å ha forhandlingsrom ved et fremtidig regjeringssamarbeid med SP.
5. Sikre at samfunnets reaksjoner i forbindelse med rusmiddelbruk er forholdsmessige, og særlig gjennomgå praksis med tap av førerrett
Det ble også flertall for en gjennomgang av praksis med tilbakekall av førerrett, med sikte på å sikre at samfunnets reaksjoner i forbindelse med rusmiddelbruk er forholdsmessige:
Stortinget ber regjeringen sørge for at samfunnets reaksjoner i forbindelse med problematisk bruk av rusmidler er forholdsmessige, og kan knyttes til rusbruken. Stortinget ber regjeringen særlig gjennomgå praksis med tap av førerrett i tilfeller der man ikke ser noen sammenheng mellom personens bruk av rusmidler og føring av motorvogn.
Dette vedtaket er veldig positivt, men det gjenstår å se hva Regjeringen vil gjøre her, da dette er en innfløkt juridisk problemstilling hvor ingen av de synbare løsningene vil være politisk ukontroversielle. Det blir spesielt spennende å se om dette bare var valgkampflesk fra APs side, eller om de faktisk mener alvor. Forslaget fikk flertall, men H og Krf stemte imot.
Konklusjon
Alt i alt er disse vedtakene noen små steg i riktig retning, men situasjonen for de fleste brukerne vil ikke endre seg merkbart. Vi mener derfor at det nå er viktig å sende et tydelig signal til politikerne – spesielt de fra Ap, SP og FrP – om at vi ikke vil gi oss før en ekte rusreform er vedtatt, og at ingen av disse forslagene er gode nok. Vi fortsetter kampen for rusreform og vil om noe trappe opp arbeidet de neste fire årene. En regjering med AP, SP eller FrP vil merke at Tryggere Ruspolitikk og resten av rusreformbevegelsen ikke gir seg.